torsdag 24. juli 2014

Jeg sliter med å stole på folk.

Det å være funksjonshemmet betyr at man må stole på en del folk. Enten det er familie, venner. kolegaer (hvis man har en jobb), assistenter via bpa, eller hjemmetjenesten i kommunen der man bor. og en hel drøss med folk fra diverse støtteordninger man kanskje har.

Jeg er i den modusen nå for tiden at jeg har vanskelig for å stole på folk. For jeg kjenner kroppen min ut å inn og vet når en forandring skjer. Nå har jeg problemer med føttene og det har jeg hatt lenge. har vært hos doktor og fått beskjed om at jeg har sneven av cerebral parese og hatt en behandling hos fysioterapeut som viser seg å fungere bra. Men jeg liker å si i fra til de rundt meg om dette altså at jeg er åpen, og jeg sier meningene rundt dette temaet og andre ting som skjer rundt meg. Og jeg tar i mot meningene men jeg elsker å rette litt på meningene til folk når de sier sin mening, siden jeg kjenner så godt kroppen min og dens forandringer. Ikke bare kroppen min er jeg åpen om jeg liker å fortelle hva som skjer rundt meg. Ofte er jeg rett frem og elsker å legge det ut på sosiale media og det har ofte hendt at jeg må stå skolerett på jobben slik for noen uker siden måtte jeg det igjen etter at jeg sa ifra om et rutinebrudd på jobb. Der vi ikke hadde ansatt til å passe litt på oss da vi jobbet. Den varte i en halv time. jeg sa selvfølgelig ifra til den første ansatte som kom tilbake og hadde varslet pårørende via sms på forhånd slik at jeg var sikker. Den ansatte satte meg i tvil og jeg fant ut at dette måtte jeg bare si i fra om til andre. Men det er ikke alt som er lett å si i fra om når man også har et taleproblem der jeg ikke klarer å si enkelte bokstaver tydelig og det blir noe annet den andre parten hører og det fører alltid til missforståelser. Jeg sa ifra på sosiale media til slutt om dette rutinebruddet på jobb slik at andre fikk lese hva som har skjedd. Siden dette hadde plaget meg hele kvelden. Stille i noen dager: så ble jeg innkalt av avdelingslederen og faglederen på jobb. Så var det bare å stå skolerett igjen å forklare seg igjen. Jeg har ikke tall på mange ganger jeg har stått skolerett for mine uttalelser på sosiale media. Men når de trakk inn en status som jeg hadde skrevet uka før som ikke hadde noe med saken å gjøre i det i det hele tatt. Måtte jeg bare til slutt gå igang med å rundlure de og til slutt holdt jeg bare kjeft. For det de kom med da var bare usanne ting. Fy faen så frekt.

Deretter sliter jeg veldig med å forholde meg til folk. Jeg prøver å opprettholde alt med familie å venner, men dette er også i en tynn tråd nå. alle må ha meningene sine om meg men prøv å vær så snill å hør på meg både før å etter meningen du gir fra deg. Kanskje blir forholdet bedre.

Ingen kommentarer: